DNS-blokkering og Zimpler-bettingsider

Det folk forveksler først

De første spørsmålene jeg fikk etter at DNS-blokkeringen trådte i kraft 1. april 2025 var nesten identiske: «Er Zimpler nå ulovlig?» og «Mister jeg pengene mine om siden blokkeres?» Begge spørsmålene bygger på samme misforståelse – at DNS-blokkering og betalingsblokkering er det samme. Det er de ikke. DNS-sperren er en informasjonsbarriere, ikke en finansiell.

Lotteritilsynets blokkering retter seg mot tilgjengeligheten av nettsider, ikke mot betalingsstrømmer. Forskriften om forbud mot betalingsformidling fra 2010 er det som faktisk regulerer pengeoverføringer til ulisensierte operatører – den ligger på et helt annet juridisk plan og håndheves gjennom bankene. Zimpler-flowen, som teknisk sett er SEPA Instant mellom konti, lever sitt eget liv parallelt.

I denne artikkelen ser jeg på tallene fra 2025 og inn i 2026, hvordan blokkeringen faktisk fungerer på nettverkslag, hva som endres for deg som spiller når en Zimpler-side blir DNS-rammet, hvordan Lotteritilsynet jobber med listen, og hva som skjer i gråsonen rundt VPN og DoH.

Slik fungerer DNS-blokkering teknisk

Hver gang du skriver inn en nettadresse, gjør enheten din et oppslag hos en DNS-server som oversetter domenenavnet til en IP-adresse. Norske nettleverandører har siden 1. april 2025 vært pålagt å avvise oppslag mot domener på Lotteritilsynets blokkliste. I praksis returnerer leverandørens DNS et NXDOMAIN-svar eller en redirect til en informasjonsside om hvorfor adressen er blokkert.

Det viktige å forstå er at selve serveren med innholdet ikke er rørt. Operatøren driver videre fra MGA, Curacao eller Anjouan. Sertifikater er gyldige, betalingsapparatet kjører, og kundekontoer er aktive. Det som er borte, er den enkle veien dit fra en norsk telefon eller datamaskin med standard DNS-innstillinger.

Mekanismen ligner mer på en barriere du kan kjøre rundt enn på en låst dør. Endrer du DNS-leverandør i nettverksinnstillingene – for eksempel til 1.1.1.1 eller 8.8.8.8 – er domenet ofte tilgjengelig igjen umiddelbart. Det gjør at trafikkfallet etter blokkeringen er en kombinasjon av to effekter: ekte avskrekking hos vanlige brukere, og en seleksjon der de mest motiverte spillerne enkelt finner veien videre.

Tallene som teller fra 2025 til 2026

Per januar 2026 inneholder Lotteritilsynets liste 104 blokkerte sider, og 178 nye er i kø for behandling. Det er det offisielle bildet, og det er det som driver oppfatningen av hvor sterk håndhevelsen er. Listen oppdateres jevnlig, og hver ny runde inneholder typisk 10-25 nye domener.

Effekten på trafikken er tydelig. Industri-rapporter fra enkelte operatører viser et trafikkfall på 30-40 prosent fra Norge etter at deres domene havnet på listen. Det er ikke et homogent bilde – store etablerte merkevarer mister mindre, fordi en del av deres brukere er teknisk interesserte og bytter DNS-leverandør raskt. Mindre kjente operatører, særlig de som baserer seg på direktetrafikk fra Google, mister mer.

Et mønster jeg har sett gjennom 2025 er at Zimpler-operatørene fordeler seg ujevnt på listen. MGA-lisensierte operatører som har konkurrert lenge i det norske markedet er sterkt representert. Anjouan- og Curacao-operatører som er nyere og har mindre direkte markedsføring mot Norge dukker også opp, men i mindre tetthet. Listen er ikke uttømmende, og fraværet av en bestemt side betyr ikke at den er godkjent – det betyr ofte bare at Lotteritilsynet ikke har fattet vedtak ennå.

Tallene blir interessante først når du sammenligner med hovedaksen for håndhevelse. I 2024 falt den uregulerte andelen av det norske spillmarkedet fra rundt 15 prosent i 2020 til 7,9 prosent. Det er en kraftig forskyvning som ikke kan tilskrives DNS-blokkering alene – den begynte i 2025 – men den viser at trenden mot kanalisering var godt i gang før blokkeringen, og at DNS-listen er ett tiltak i en bredere strategi.

Hva endres faktisk for deg som spiller

La meg være konkret: hvis siden du bruker havner på blokklisten, ser du sannsynligvis ingenting første dag. Endringen kommer når du prøver å åpne sidens hovedadresse fra en norsk nettleverandør og får en feilmelding eller en informasjonsside fra leverandøren. På det tidspunktet er kontoen din uberørt, saldo og pågående uttak ligger der de skal, og siden fungerer normalt for alle som ikke er på en norsk DNS.

For Zimpler spesifikt er det interessant. Selve betalingsflowen kjører ikke gjennom det blokkerte domenet – Zimpler-checkout starter fra operatørens kasse, men selve transaksjonen går mot Zimplers infrastruktur, som ikke er blokkert. Det betyr at hvis du har klart å åpne kassesiden – for eksempel via en lagret deeplink eller en alternativ DNS – vil Zimpler-flowen fungere som før. BankID-autentisering, SEPA Instant-overføring, alt det går videre.

Det som derimot endres for operatøren er kostnaden ved å akkvirere nye norske kunder. Søketrafikk forsvinner, betalt annonsering har vært utfordrende lenge, og henvisningstrafikk fra norske partnere blir mer risikabelt. Derfor svarer mange operatører med å lansere speil-domener – nye adresser som peker til samme bakside. Det er en katt-og-mus-dynamikk som typisk gir operatøren noen uker før det nye domenet også havner på listen.

Slik jobber Lotteritilsynet med listen

Lotteritilsynet bygger blokklisten gjennom en kombinasjon av egen overvåking, varsler fra publikum og innspill fra Norsk Tipping og bankene. Når et domene identifiseres som rettet mot norske spillere uten norsk lisens, fattes et formelt vedtak før det legges til. Operatøren har klagerett, men i praksis fører klage sjelden til at domenet fjernes – argumentet om at virksomheten ikke retter seg mot Norge er vanskelig å vinne fram med når sidetekstene er på norsk og betalingsmetodene inkluderer norske banker.

Tore Bell, direktør for spillavdelingen i Lotteritilsynet, har formulert intensjonen tydelig: «Målet er at vi får færre selskaper som retter seg mot Norge, og færre problemspill i Norge.» Det er en forventningsstyring som forteller hvordan tilsynet selv leser tallene – DNS-blokkeringen er målet for trafikkreduksjon, ikke for total stenging av tilgangen.

Tilsynet samordner også med Kulturdepartementet og bankene. Slik treffer norsk pengespillregulering Zimpler-betting i hele bredden kan du lese om sammenhengen mellom DNS-tiltaket, betalingsforbudet og MCC-flagging i bankene – det er der bildet av håndhevelsen blir komplett, fordi DNS er bare én av tre samtidige fronter.

Gråsonen rundt omgåelse

Spørsmålet jeg får oftest fra spillere etter at en favorittside har blitt rammet er om det er ulovlig å bruke VPN eller alternativ DNS for å nå den. Det korte svaret er at det ikke er forbudt for spilleren – den norske spilleloven retter seg mot operatørens markedsadgang og bankenes formidling, ikke mot brukerens nettverkskonfigurasjon. Det er likevel ikke risikofritt.

Hvis du spiller på en operatør som ikke har norsk lisens, gjelder fortsatt skatteplikten på gevinster over 10 000 NOK, betalingsforskriften treffer fortsatt banken din, og forbrukervernet er fortsatt det lisensens hjemland gir. VPN endrer ingenting av dette – den endrer bare at du kan se nettsiden. For en MGA-operatør med ryddig drift er det relativt lav konkret risiko utover skatt og det generelle kjøperansvaret. For en Anjouan-operatør i den lavere enden av spekteret kan VPN gi inntrykk av tilgang til en plattform som regulatorene har god grunn til å holde unna norske brukere.

For meg som betalingsanalytiker er det praktisk relevante perspektivet at DNS-blokkering er et flyttende mål. Listen utvides månedlig, speil-domener kommer og går, og jo lenger du baserer spillaktiviteten din på domener som er på vei inn på listen, jo større er sannsynligheten for at både operatøren og banken din får komplikasjoner samtidig.